Artikkelforfatter: Jens Haug
Kraft og elektrisitet følger samfunnsutviklingen
Kraftbransjen har hatt en avgjørende rolle i industri- og samfunnsveksten både før og etter verdenskrigene. Før første verdenskrig etablerte man gatebelysning og lys hjemme for de som var privilegerte. På 20 og 30 tallet kom muligheten for kokeapparater og varmeovner, som igjen medførte ytterligere behov for vannkraft og kraftlinjer. Etter andre verdenskrig var elektrisitetsutbyggingen en viktig del av gjenoppbygging av landet, med vannkraft, større kraftlinjer og forsyningsnett til brukerne.
I dag er det lett å ta elektrisitet for gitt, vi glemmer historien og det omfattende arbeidet som må til for å sikre stabil kraftforsyning. Vi forventer at strøm kommer ut av kontakten, og stoler på at fremtidens problemer og endringer blir ivaretatt. Så enkelt er det ikke!
De aktørene i energibransjen som står for energidistribusjon, nettselskapene, er de som er direkte og fysisk koblet til brukere og behov. Nettselskapene står dermed tett på samfunnsutviklingen, og kan se både endringer, behov og forbedringer tidligere enn andre. Samfunnsutviklingen de siste årene har gitt en kraftig økning av utstyr og anlegg som skal bruke elektrisitet (elektrifiseringen), samtidig med en kraftig økende bruk av sensorer, IoT utstyr, datakraft og datasystemer (digitalisering).
Elektrifiseringen medfører et kontinuerlig økende behov for kraft – samtidig som man ønsker å redusere fossile energikilder. Takten i tilførselen av fornybar energi klarer med andre ord ikke å holde tritt med behovet for kraft. I Norge er det først og fremst transportsektoren og petroleumssektoren som har behov for elektrifisering. I Danmark er det utfordringer med mye kull, gass og olje i oppvarming, mens i Sverige er elektrifisering av industrien den største prioritet. Uansett vil konsekvensene av elektrifiseringen i de nordiske landene medføre kraftige behov for investeringer i nettet.
I en analyse fra Dansk Energi, slår man fast at det må investeres ytterligere 13 Mrd (i tillegg til 2019 investeringsnivå) i distribusjonsnettene frem mot 2030 for å imøtekomme elektrifiseringsbehov. Dette er forutsatt energieffektivisering, utflating av spissbelastninger og andre smarte tiltak.
Med dette som bakteppe, hva må nettselskapene forberede seg på, planlegge for og tilpasse seg til, for å bidra til å løse klimautfordringer?
Ekstremt robust – mot ekstremvær
En kjent følge av klimautfordringene er mer ekstremvær. Vind, stormer, mye nedbør, oversvømmelser, hete, flere av disse utfordringer vil komme sterkere de nærmeste tiårene, også i Norden. Norden har i utgangspunkt solide nett, men ytterligere tiltak må gjøres for å minimere strømavbrudd, redusere skader på utstyr og liv og helse samt å holde kostnader nede. Det som er hevet over tvil er at infrastruktur som er designet og bygget for normale klimaforhold vil være mest utsatt for ekstremvær.
Investeringer i et robust nett er omfattende og krevende, og det må derfor sees i et bredere perspektiv. De-sentralisert produksjon er ett eksempel, en større andel lokal produksjon vil kunne bidra til et sterkere nett i aktuelle lokale områder. Batterier og Microgrids er også løsninger som vil kunne bidra til å styrke nettet. Nettselskapene må ligge i forkant av slike løsningsdiskusjoner, sammen med aktører.
Utover selve styrkingen av nettet, må nettselskapene ha fokus på ekstremvær i sine risikovurderinger. Økt bruk av sensorer (IoT) og analyseverktøy med bruk av Big Data konsepter, vil også bidra til raskere respons ved feilrettinger, en økt forståelse over fremtidige utfordringer og tidlige prediksjoner på feil som er i ferd med å oppstå. Lykkes ikke nettselskapene i dette, vil fremtidige utfordringer i strømforsyningen ligne med på land vi ikke bør sammenligne oss med.
Alle skal med – Rask og effektiv tilknytning av nye aktører
Nettselskapet er «i midten» av energiutfordringene, mellom produksjonsanlegg, lokale ressurser og forbrukere. Overgangen fra fossilt brennstoff til fornybare energikilder er en av de største omstillingene i samfunnet. Nye tilknytningspunkter strømmer på, både fra vind og solkraft, og behovene fra forbrukssiden er kraftig økende, ikke bare fra elbiler, også anleggsmaskiner, skipsfart og transport er i sterk omstilling fra fossilt til elektrisk. Denne overgangen er enda mer markant utenfor Norge, siden Norge allerede er i en særstilling med stor andel vannkraft.
Tilknytning av fornybare produksjonskilder, både på region og distribusjonsnettet, er i sterk vekst, og et viktig tiltak for å motvirke klimautfordringene. Nettselskaper må derfor posisjonere seg slik at man ikke «oversvømmes» av tilknytningskrav fra produksjon, industri, ladestasjoner og annet, men isteden har etablert prosesser som raskt analyserer konsekvenser og gjør tiltak.
Effektiv utvikling av nettet krever gode verktøy og prosesser, og ikke minst en god samhandlingsprosess med eksterne aktører. Aktørene og nettselskapene er tjent med at slike prosesser effektiviseres ytterligere, for å lykkes med elektrifiseringene.
Utover de «store» tilknytningsaktørene, vil det i fremtiden komme en kraftig økning av små ressurser, alt fra lokal produksjon, lokale batteri-installasjoner, elbiler som batteri-lager eller varmepumper. Dette både i privathjem og i industri og kontorbygg. Tilknytningen og samhandlingen med disse ressursene (såkalte Distributed Energy Resources) vil være en viktig komponent for å løse klimautfordringene, dette må nettselskapet også ta kontroll over.
Energieffektivisering – for miljøet og penga
Tradisjonelt har nettselskapets rolle vært å levere strøm til de som ønsker det. Klimautfordringer tvinger nettselskapet til å ha en mer aktiv rolle i påvirkning av forbruksmønstre. Nettselskapene har en egeninteresse i dette, først og fremst for å justere effekttopper slik at man kan redusere eller utsette store investeringer i nettet, men de bør også ta en samfunnsrolle i det å innføre, påvirke og tilpasse slik at elektrifiseringen av samfunnet utvikler seg riktig.
Løsninger der nettselskapet gir innsikt i forbruksmønstre, kobling av nettselskapets kapasitetsutfordringer og kundenes fleksibilitetsmuligheter eller tariffer som gir kundene motivasjon til å endre forbruksmønstre er fornuftig i det store bildet. Nettselskapene har ikke tradisjonelt vært mest aktive i slike kundeprosesser, men vi mener dette vil endre seg.
Dessuten er det store potensialer i å lære forbrukere i å bruke mindre strøm. I Europa har det i flere tiår vært mye mer vanlig å skru av strøm når man går ut av rommet. Spesielt i Norge med lave priser har dette blitt gjort i mye mindre grad. Tiden er nok kommet til å tenke på godt gammeldags måtehold – gjerne med gode tips og løsninger fra nettselskapet.
Utover å bidra med funksjoner for energieffektivisering, er det viktig at nettselskapene har innsikt i fremtidige behov og løsninger. Ett eksempel er byggenormen Tek17 hvor boliger omtrent ikke krever energi. Slike besparelser fullt utbygd kan nesten veie opp for behovet som elektrifisering av transporten vil gi. Et annet eksempel er å bruke batterier fra elbiler som middel til å holde effekttopper nede. Fremtidskunnskap er derfor avgjørende når nettselskapene planlegger morgendagens nett.
Digitaliser, og når du er fornøyd – digitaliser mer!
Parallelt med elektrifisering og klimatiltak, er digitalisering et av de virkelig store aktivitetsområdene i kraftbransjen. Digitalisering har veltet om på flere bransjer, nye digitale aktører har oppstått og tradisjonelle har forsvunnet. Nettselskapene i Norden er monopolvirksomheter, underlagt strenge rammeverk og regler. Digitaliseringen vil derfor ikke velte om på like brutal måte som i enkelte andre bransjer, og bra er det – vi trenger jo stabile selskaper som forsyner oss med strøm!
Selv om digitaliseringen ikke vil velte om på kraftbransjen, er det likevel store muligheter for effektivisering av virksomheten ved å ta i bruk ny teknologi og nye metoder. IoT (sensorer), big data løsninger, analyseløsninger, integrasjonsløsninger, droneverktøy, skyløsninger, bildegjenkjenning og arbeidsstyringsverktøy er alle eksempler på områder som innføres i bransjen.
Med en god tilnærming til digitalisering, vil et nettselskap stå mye sterkere i kampen mot klimautfordringene – planlegging, drift og vedlikehold vil kunne gjennomføres mer presist, raskere og med høyere grad av prediksjon mot fremtidige scenarioer. Man har rett og slett større innsikt i virksomheten, og kan ta bedre beslutninger om klimatiltak. Samtidig vil en riktig digitaliseringsstrategi også bidra til mindre forbruk, mindre kjøring, mindre store investeringer og mindre avfall. Det er viktig å ikke glemme nettselskapets eget bidrag for klimaet.
Klima-engasjer og ta samfunnsansvar
Kraftbransjen har historisk vært betraktet som en traust tjeneste – vanskelig å forstå, men lett å kritisere. Tradisjonelle holdninger er at «strøm er kjedelig» og «kunden ser bare på fakturaen». Dette er i ferd med å snu, med nye kraftleverandører som engasjerer i strømspørsmålet. Nettselskapene må imidlertid ikke la kraftleverandører alene eie kundeengasjementet, det finnes store potensialer for nettselskapene til å være i en engasjerende samhandling med kunder, forbrukere og aktører. Eksempler på slik samhandling med kunde er energieffektivisering (hvite sertifikater), distribuerte energiressurser (DER’s), microgrids og batteriløsninger.
Utfordringer med motstand vindkraftutbygging er et godt eksempel på hvordan kraftbransjen må navigere i samfunnet. For nettselskapene er det på samme måte med kraftlinjer i tettbebygde strøk, vi vet jo at fremtidens energisystem i enda større grad må basere seg på å produsere der det er gunstig og konsumeres der det er behov. Vi som er litt eldre husker Alta utbyggingen i Norge, eller diskusjoner rundt kjernekraft i Sverige. For å lykkes i utviklingen må man derfor vise åpenhet, gi innsikt og møte med dialog. Et nøkkelord og målsetning er samfunnsaksept, dette må nettselskapene må bidra til.
Nettselskapene bør derfor markedsføre sin rolle i mye større grad, og åpne opp for dialog med kunder og aktører for de beste løsninger i eget lokalsamfunn. Her bør nettselskapene ikke lenger være byråkratiske kontorer, men åpne, fleksible og effektive samarbeidsplasser. Det skader heller ikke å formidle nettselskapenes rolle, og vise betydning av det viktige bidraget som kundenes energibruk betyr for klimaet. Spesielt gjelder dette å vise hvilke gevinster som oppnås i de lokale områder der store tiltak planlegges. Blant folk, og blant unge i særdeleshet, er det stort engasjement for hvordan man skal bidra til klimatiltak, og nettselskapene vil dra fordel av å arbeide tett med disse spørsmålene.
Nettselskaper – organiser dere!
Når så nettselskapene står ovenfor store endringer og utfordringer som følge av klimautfordringene, så er det ikke bare teknologi som er løsningen. En virksomhet må endre seg når det skjer kraftige forandringer, og slik er det også for nettselskapene nå. Nettselskapene må rett og slett bli mer effektiv og smidig, med raskere beslutningsveier. Klimakunnskap må også inn som en viktig del av virksomheten, for å best mulig kunne risikostyre og planlegge i et samfunnsperspektiv. Man må i tillegg være mye mer kunderettet enn før, for å kunne forstå behov og samhandle med kundene.
Samarbeid mellom aktører blir også viktigere. Historisk har nettselskap vært lokale, men kompetanse, løsninger, teknologi og metoder må deles for å bli effektive i en helhet. Samarbeid bør også skje over landegrenser, og regelverk og rammeverk bør bli mer like for å løse de globale klimautfordringene.
Kor er alle klimahelter hen?
Fundamentale forandringer må skje hos nettselskapene de neste årene for å møte klimautfordringene, og i tillegg legge grunnlaget for den nødvendige elektrifiseringen. Som denne artikkelen viser er utfordringene store og mangesidige, men mulighetene er også betydelige. Vi mener nettselskapene ligger godt an til å bli samfunnets klimahelter, med planlegging, risikokontroll, smidig digitalisering, kundefokus, samarbeidsevne og sist, men ikke minst, et synlig og glødende klima- og samfunnsengasjement.