Av Thomas Pettersen, administrerende direktør i Embriq
Nettselskapene må si nei til bedrifter som vil elektrifisere. Norsk industri tar klimamålene på alvor, og har forberedt seg på omstilling til grønn energi gjennom elektrifisering. Strategier er lagt, prosjekter er gjennomført, og planen for gjennomføring er klar. Det eneste som gjenstår, er å sikre seg den kraften de trenger.
Bedriftene må stå i lang søknadskø for å få tildelt den kraften de trenger. Og nå er det dessverre allerede fullt i store deler av Norges strømnett. Skuffelsen er stor for de som fikk avslag på sine søknader. Og enda større for de som kommer etter.
Antall bedrifter som har søkt om kraft har vært større enn forventet, og den blir bare enda større i årene som kommer. Norge har trøbbel, og det totale kraftoverskuddet har fått seg et skudd for baugen.
Olje- og energiminister Terje Asland sier at det er dramatisk og at det kanskje betyr at vi mislykkes med å nå klimamålene. Årsaken er da at man ikke får omstilt samfunnet i det tempoet man vil.
At industrien ikke får gjennomført planlagt omstillinger i tide, er dramatisk. Men at dette også får konsekvenser for NY industri, er det liten tvil om.
At det må bygges mer nett – og mer energiproduksjon – virker det som alle er enige om. Og det må bygges veldig raskt. men det er neppe mulig å bygge raskt nok for å møte fremtidig etterspørsel. Prosjektene som planlegges nå, vil først være realisert om fem til ti år. Tidligst. Derfor må det legges mer vekt på å finne andre løsninger som gjør at vi kan utnytte eksisterende strømnett på en mer effektiv måte.
Her er noen få påstander:
1. Det ER tilgjengelig kraft i nettet
Bransjen kaller det innestengt kraft. Det er ikke sånn at all denne kraften ikke lar seg anvende uten nye monstermaster på urørt natur. Kraften må gjøres tilgjengelig for de som trenger den, og dit hvor det er mulig å sende den. For å få til dette, må nettselskapene øke sin innsikt i nettets tilstand.
Det trengs digitale løsninger som til enhver tid kan oppgi hvor det er tilgjengelig kraft, og hvor det er mulig å føre den. Sanntids-innsikt i hvor det er ledig kapasitet, og hvor det er mulig å dirigere denne kraften, vil gi bedre kraftflyt og utnyttelse av den infrastrukturen som allerede finnes.
2. Vi må dele bedre på den kraften som er tilgjengelig
Mange bedrifter har mulighet til å «gi bort» kraft noen timer her og der. Denne kan allokeres til der andre bedrifter har større glede av den. Bedrifter søker om kraft (på særskilte vilkår) og sikrer seg tilgang til kraft basert på manuelle kalkulasjoner og man ønsker jo å være på den sikre siden. En løpende balansering mellom tilbud og etterspørsel vil gi bedre utnyttelse av det eksisterende nettet.
Men hvem vil vel uten videre gi bort et kraftbehov man har sikret seg? Det er klart at man vil bidra til miljøet, men det ville nok skapt enda større incentiver ved å etablere et nytt marked for kjøp og salg av effekt.
Statnett har etablert er marked for regulerkraft (RKM) Dette benyttes til å regulere kraftsystemet slik at det alltid er balanse mellom forbruk og produksjon i strømnettet. Her er det kun (større) aktører med en eksisterende balanseavtale som kan være med. En mulig løsning er å etablere en markedsplass for mindre aktører, og som er lett å delta i for mindre forbrukere av kraft.
3. Det fysiske nettet HAR mer kapasitet
I dag så opereres nettet under regler for risiko. Når vi sier at nettet er fullt, så er det inklusive en risikomargin. Hvis man tillater å kjøre nettet med høyere risiko, vil det dermed bli mer kapasitet tilgjengelig. Den økte risikoen kan mitigeres gjennom økt innsikt om nettets tilstand i sanntid og vil gi en bedre utnyttelse av det eksisterende nettet. Nettselskapene vet det er mulig å øke risikoen, men her er det lovverk som står i veien. Videre må det jo bli slik at man må ha kontroll på risiko, og dette gjøres gjennom bedre innsikt i den løpende tilstanden.
Ja, det må bygges mer nett. Det må gjøres mer effektivt og veldig raskt. Men for å få omstilt samfunnet til fornybart raskest mulig, må vi også bruke det nettet vi allerede har mer effektivt. De få eksemplene over kan alle løses med teknologi. Teknologien finnes, og kan implementeres raskt.
Mens vi bygger nye master og kabler så raskt vi kan, må vi derfor parallelt implementere nye, digitale løsninger så raskt vi kan. Styrende organer må komme med oppdaterte retningslinjer, standarder og pålegg om nødvendig. Norske nettselskaper har allerede tatt egne initiativer for utveksling av data seg imellom. Myndighetene må også gi nettselskapene større rom for å ta ny teknologi i bruk. Rent praktisk går det mye fortere å implementere ny teknologi enn å bygge nytt nett. Men det forutsetter at det ikke tar evigheter å få på plass gode rammebetingelser for bransjen.
På kort sikt vil nemlig teknologibidraget kunne spille en stor forskjell i hvorvidt vi når klimamålene våre eller ikke.
Denne kronikken ble publisert på Europower sin hjemmeside 23.11.23.
Du kan lese saken hos Europower her.