Artikkelforfatter: Jens Haug
Elektrifisering – nøkkelen for å lykkes med klimautfordringene
Global oppvarming og klimaendringer er store trusler for planeten, våre handlinger de neste tiårene avgjør hva vi etterlater til neste generasjoner. Parisavtalen gjør at Norge har forpliktet seg til å bli et lavutslippsland innen 2050. Gradvis redusering av oljenæringen og vekst i grønne sektorer er klare beslutninger fra myndighetene, i stor grad på tvers av politisk ståsted. I lys av dette er kraftsektoren i sentrum for utviklingen. Siden vi allerede har stor grad av fornybar produksjon, er det elektrifiseringen av fossilt energibruk som er et av de viktigste midlene for å lykkes.
Elektrifiseringen av samfunnet medfører store krav til nettkapasitet, og det er i disse tider nettselskapene må gjøre riktige forberedelser, være fremsynte og ta valg som ikke medfører unødvendige kostnader for samfunnet. Vår erfaring er at nettselskapene i forskjellige grad er forberedt på elektrifiseringsbølgen. Nå må det tas grep, og det betyr sterkere fokus på IT, digitalisering og smidige løsninger som vil være hjørnestener i utviklingen av fremtidens nettselskap.
Strømnettet – ryggraden i elektrifiseringen
Strømforbruket per husholdning er lavere enn på 90 tallet, mye på grunn av varmere klima, høyere strømpriser og mer strømeffektive hus og elektrisk utstyr. Elbillading ser foreløpig ut til å bli håndtert av god kapasitet i nettet, med unntak av enkelte hytteområder. Derimot skjer det en omfattende elektrifisering av flere sektorer som gir hodebry for nettselskapene. Eksempler på dette er elektrifisering av transportbransjen både til lands og til vanns, elektrifisering av anleggsindustrien, elektrifisering av oljevirksomheten og fremveksten av kraftintensive datasentre. Det er toppene, det vil si effektuttaket, i forbruksmønsteret som bestemmer dimensjonering av strømnettet, og dagens strømnett er ikke dimensjonert for slike omfattende behov. Det er ikke kostnadsmessig mulig å bygge strømnett for slike topper, så alternative løsninger må på plass.
En av nettselskapenes største utfordringer i dag er hvordan man møter slike endringer i forbruksmønster. Kraftselskapene har tradisjonelt hatt investeringsplaner for mange år fremover, men med stadig endringer av behov knyttet til elektrifisering, er det ikke gitt at slike planer er de beste i forhold til fremtidens behov. I tillegg vil fremveksten av lokal produksjon, vindmølleparker og mikrogrids gi en svært kompleks og dynamisk situasjon for produksjon og forbruk i nettet, og bidra til at fremtidige planer for dimensjonering blir krevende. Kraftselskapene må rett og slett bli mer dynamiske, eller smidige som man bruker i IT bransjen, for å kunne håndtere hyppigere endringer i fremtiden.
Smidig kraftbransje med smart bruk av ressurser
Nettselskapenes eksisterende inntektsmodeller og rammevilkår er ikke nødvendigvis de beste for en slik svært dynamisk og krevende fremtids-situasjon. Dette er på agenda hos flere i bransjen med NVE i spissen, som forhåpentligvis vil sørge for incentiver for en smidig kraftsektor med smart bruk av ressurser. De mest fremsynte nettselskap ser allerede nå egne gevinster ved bruk av riktig teknologi og IT. Det har en egenverdi å være godt forberedt, levere god kvalitet og ha fokus rettet mot brukerens behov.
En følgekonsekvens av elektrifiseringen er at trafo og nettstasjoner kan få betydelig kortere levetid, siden intensiv lading opp mot maks kapasitet av eksempelvis transportkjøretøy sliter mer på nettstasjonene. Forskjellen i levetid kan være fra tidligere flere tiår til 5-6 år i fremtiden. Tradisjonelt har ikke nettstasjonene vært overvåket i særlig grad, men innsikt i forholdene med bruk av sensorer, målere og IT verktøy må være sentralt i nettselskapenes planer for vedlikehold og feilretting.
Digitalisering er nødvendig
Digitalisering i kraftbransjen er viktig på mange områder. Automatisering og effektivisering av forvaltningsoppgaver vil gi gode gevinster. Enda mer viktig er det å bruke digitale verktøy til å ha bedre innsikt og kunne ta bedre beslutninger. Man må benytte tilgjengelige data for å ha innsikt og å gjøre raske og riktige beslutninger med digitale verktøy, gjerne automatiserte om det er mulig, for å løse virksomhetens behov og formål. Digitalisering betyr også enda bedre samhandling av brukere av tjenester, for å sikre best mulig kvalitet, gjerne med bruk av digitale flater.
Digitalisering betyr kontroll over data, gode IT verktøy og riktige prosesser som får tilgang til data når man har behov. I bransjen ser man mange eksempler på at data finnes, men er ofte ikke tilgjengelig for de personer som skal ta valg i gitte situasjoner. Vi snakker da om «bortgjemte» eller «lite tilgjengelig» data, enten som følge av utdaterte systemer som ikke åpner opp, eller at man ikke evner å overføre (integrere) mellom systemer. Bransjen har som regel mange systemer som løser forskjellige oppgaver, dermed blir det raskt et integrasjonsspørsmål for å løse oppgaver effektivt på tvers i organisasjonen. Fokus på virksomhetsarkitektur og deriblant integrasjonsarkitektur er viktig for å oppnå effekter av IT og teknologi. Nettselskapene må også i større grad stille krav til leverandører av IT systemer at disse åpnes opp med tilgjengelige grensesnitt, slik at data kan tas i bruk til forskjellige formål, selvfølgelig med riktig håndtering av sikkerhet og personvern.
Riktig bruk av data fra smarte strømmålere, nettstasjonsovervåkning og trafo gir muligheter for nettselskapene til fornuftig planlegging og effektiv drift av strømnettet som imøtekommer fremtidens utfordringer. Ved å benytte disse dataene sammen med gode IT verktøy, kan nettselskapene gjennomføre driftsoppgaver mer effektivt og sikre en bedre utvikling av nettet, tilpasset elektrifiseringen i samfunnet.
Digitalisering er målrettet arbeid – 7 steg til suksess
Vi i Embriq har lenge jobbet med IT og digitalisering i kraftbransjen, og nedenfor viser vi 7 områder som vi mener er viktig for å oppnå de gevinster som er diskutert i artikkelen over. Jobber man innenfor disse områdene er man på god vei til å lykkes, som et digitalisert og fleksibelt nettselskap som er klar for å møte samfunnets elektrifiseringsbehov.
- Sørg for å samle data på en strukturert måte med god tilgjengelighet for senere bruk. Eksempel på data er måledata fra AMS målere eller andre målere i nettet, informasjon om nettet, informasjon om kunden og avtaler og annen informasjon fra eksterne kilder
- Sørg for å kjenne dine prosesser, og ha en tydelig prosesseier med ansvar for å justere i forhold til fremtidige behov og muligheter. Prosessene bestemmer i hvilke ledd man har behov for data
- Etabler en god arkitektur som understøtter prosessene, det vil si dataarkitektur (hvor data oppstår, eies og behandles), integrasjonsarkitektur (hvilke systemer og data som skal kobles sammen), applikasjonsarkitektur (hvilke applikasjoner som løse konkrete oppgaver i en prosess) og sikkerhetsarkitektur (de forskjellige sikkerhetsaspektene i en arkitektur). Sørg for at dine leverandører følge de prinsipper dere har satt
- Sørg for at organisasjonen har tilstrekkelige kompetanse og er fokusert på nyskaping og er endringsvillig. Dette kan gjøres med tverrfaglige team med mandat for endring, eller at man skaper et miljø der nysgjerrighet på nye løsninger blir ønsket frem. IT kompetanse blir sentral i alle deler av virksomheten
- Bruk tid på å forstå brukernes behov, nå og i fremtiden. Delta i fora med aktører, vær aktiv i samfunnsdebatten og samfunnsutviklingen, og ikke minst se brukerne som et middel til å oppnå felles gode løsninger. Det er i fellesskap man får de beste løsningene
- Lag et veikart for digitalisering, der kortsiktige gevinster løses først, men som også er ambisiøs nok til å drive de mest viktige endringene på sikt
- Test og lær! Ikke vær redd for å test ut nye muligheter og endre hyppig, og bruk tid til å evaluere, gjerne sammen med brukerne. Det er i endringen man skaper de beste ideer og de beste løsningene, og den dynamiske fremtidige modellen i strømnettet vil ha behov for et mer fleksibelt og dynamisk nettselskap
Digitalisering er et målrettet arbeid for hele organisasjonen. Det er en del av kontinuerlig endringsarbeid i virksomheten, men det vil kreve også større tiltak for å komme i den ønskede posisjonen. Nå er det på tide å komme skikkelig i gang med dette arbeidet.