Et lyspunkt er derimot teknologiutviklingen, der vi ser en «positiv perfekt storm» med tilgang på store datamengder (AMS målere og andre sensorer), kostnadseffektive dataløsninger og sist, men ikke minst tilgang på avansert analyseteknologi i form av AI modeller.
Det er her utviklingen vil skje de nærmeste par årene. Selv om bransjen fortsatt har tunge og eldre fagsystemer som tar tid å forbedre og erstatte, vil nye løsninger, som utnytter data fra de eksisterende fagsystemer, få en ekstremt rask innovasjon og nytteverdi. Man kan kalle det toppsystemer, som i større grad vil være virksomhetens operasjonssentraler fremover.
Hvilke teknologier er avgjørende for å få dette til? For det første må nettselskapene ha god instrumentering av infrastrukturen. Her spiller AMS (avanserte målesystemer) og nettstasjonsmåling en stor rolle, siden disse gir et godt bilde på den faktiske opplevelsen i distribusjonsnettet. I tillegg må selskapene ha tilstrekkelig instrumentering av de høyere spenningsnivåer, enten med sensorer eller tilgang til kontrollanlegg. Disse måledataene må samkjøres med nettets topologi som er en digital kopi av infrastrukturen, altså en digital tvilling.
Alle disse dataene må hentes og håndteres av en integrasjonsløsning. Helst skal data flyte mellom systemer med et forståelig dataspråk, såkalte standardiserte meldinger. Dernest må man ha data management og analyse, et sted der data samles og kan benyttes for avanserte formål. Dette må være et system som har datakraft, funksjonell rikdom og fleksible dataressurser, og det må være utviklet med smidige og moderne modeller av type DevOps.
Med bakgrunn i dette er det mulig å utvikle løsninger med kunstig intelligens som kan prediktere feil før de oppstår, gi bedre prognoser som kan redusere investeringer i nettutbygging, etablere bedre kontakt med forbrukerne, bidra til rask og effektiv tilknytning av nye forbrukere og produsenter, og sist, men ikke minst ha betydelig bedre kontroll og styring av nettet når klimakrisens uvær øker i årene fremover.
Er det så enkelt? Absolutt ikke. EU har åpenbart forstått hvilke utfordringer som kommer i årene fremover, og etablering av NIS 2 (Network and Information Security) direktivet og AI Act er tydelige eksempler på en helt nødvendig regulering og rammeverk for kritisk infrastruktur. Norske kraftselskaper og leverandører til bransjen må raskt sette seg inn i dette for å vite hvor mulighetene og begrensningene ligger.
De nærmeste få årene vil ha en rivende utvikling innen avanserte systemer for kraftbransjen, men bransjen må også være varsom og nøktern. Selv om modernisering kan gi mange gevinster, kan det ikke gå på bekostning av høyere risiko, dårligere leveransekvalitet, strømavbrudd eller sikkerheten i både anlegg, IT systemer og hos personell.
En spennende balanse i kraftbransjen, som vi i Embriq ser frem til å bidra til!
