Skrevet av: Myselie Nguyen
For å nå verdens stadig økende energibehov, og samtidig nå målene i Paris-avtalen, er det ingen tvil om at vi må ha mer energi fra fornybare energikilder. Men skal den rene energien nå frem til sluttbrukeren, må også transporten av strømmen være på agendaen.
Strømnettet er limet som binder sammen energikilden og sluttbrukeren.
Den største fornybare energikilden i Norge er vann. Og det har mange fordeler. Det er stabilt, og med vannmagasinene fungerer det nærmest som et batteri – du kan spare energien til den skal brukes. Men, hva skjer når vi går mot andre fornybare energikilder?
Fornybare energikilder kan skape utfordringer
Man må nesten ha doktorgrad for å forstå alle utfordringene i strømnettet tilknyttet fornybare energikilder. La oss for enkelhetens skyld trekke frem to eksempler:
- Strøm kan ikke akkumuleres i nettet. Når strømmen produseres, så må den forbrukes. Den store utfordringen med fornybare energikilder, som sol -og vindenergi, er dermed uforutsigbarheten når kraften produseres. De har ikke de samme egenskapene som vannkraft – de «mangler» batteriet vannmagasinet er for vannkraft.
- Vindmøller og solceller produserer ikke 50Hz og 230V og må derfor kobles til strømnettet med bruk av kraftelektronikk. Med mye kraftelektronikk koblet til strømnettet skapes det overharmoniske svingninger i nettet – altså støy. Det vil si at jo flere vindmøller og solceller som kobler seg til strømnettet, jo vanskeligere er det å opprettholde en god spenningskvalitet.
Hvordan kan man minimere utfordringene i nettet?
I Norge er det krav om at strømnettet skal opprettholde et spenningsnivå på 230V, og en frekvens på 50Hz. Med så mange variabler – som når, hvor mye og hvor går effekten i strømnettet – kan man raskt få et ustabilt nett.
Det er imidlertid ikke bare energikildene som endrer seg. Konsumentene har blitt både mer avanserte og kravstore. I dag produserer blant annet flere sin egen energi via solceller. Samtidig har de store forventninger til kapasiteten. Når elbilen skal lades bør det skje med en gang, så raskt som mulig og gjerne gjennom hurtigladere.
Her vil smarte målere og andre sensorer kunne jobbe sammen for å gi deg som energiselskap bedre innsikt. Det vil igjen opprettholde den gode leveransekvaliteten som forbrukerne er vant til.
Flere sensorer og målere, mer data
For å minimere utfordringene må vi se verdien av å digitalisere enda mer enn idag! Ved økt digitalisering av nettet kan man innhente data om hvor mye som forbrukes eller produseres, og hvor det flyter i nettet. Datagrunnlaget gjør det mulig å sikre spenningskvaliteten og nettstabiliteten.
Embriqs tjenester og løsninger samler og fremviser data, som forenkler beslutningsgrunnlaget. Når man først har samlet inn store mengder data i en samlet plattform er man også mer rustet til fremtidens tjenester, blant annet maskinlæring.
Digitalisering gir bedre grobunn for fremtiden
Maskinlæring er fortsatt i «fødselsstadiet. Men det kan akselerere fort – og da er viktig å henge seg på, slik at man ikke blir bakpå. Ved å ha en plattform i bunn fra start, kan man samle inn data og bruke dette grunnlaget til å aktivere maskinlæring når tiden er moden.
Digitaliseringen er her. Ved å bruke systemer som samler inn dataen, kan man gjøre proaktive valg og være en viktig del av utviklingen videre. En forenklet fremvisning av dataene gjør at den lange veien til beslutningene blir kortere – og det er vi alle tjent med.