Det å holde en presentasjon er det samme som å holde en monolog. Det er sjelden mulig med en to- eller flerveis samtale før presentasjonen er ferdig. Hvis så skjer, sitter det gjerne mange andre i salen og ergrer seg over at du ødelegger foredraget med dumme spørsmål. Hvordan skal foredragsholder vite hvor godt presentasjonen treffer før han eller hun har holdt det noen ganger? Fag-presentasjoner er stort sett ikke laget av pedagoger. Kunnskapsnivået og interessefeltet til publikum er heller sjelden grundig kartlagt i forkant. Og i tritt med teknologien har presentasjonen som form bare blitt dårligere og dårligere. Alltid trøbbel med å koble til utstyret i forkant, oppramsing av bullet points, animasjoner, grelle farger, og klikke-bonanza gjør at man ønsker seg tilbake til overheaden. Eller enda bedre, kritt-tavla. «Power-point is evil«, hevdet data-visualiserings-guruen Tufte.
Med en skremmende lik Mr. Burns fremtoning av Bill Gates i overnevnte bilde, kan man lett si seg enig. Legg ellers merke til forskjellen i stil på Steve Jobs kontra Bill Gates. Hvem får best frem sitt budskap?
Og for å virkelig understreke poenget må vi nesten ta eksemplet over alle eksempler: Oppdagelsen av Higgs-Boson protonet. Mange av oss hadde ventet i spenning på dette i mangfoldige år. Presentasjonen av bevisene for Higgs-Boson ble derimot fullstendig overskygget av usedvanlige rotete slides.
Spesielt beit folk seg merke i den komiske fonten sjefen for det hele valgte å benytte. Twitter-meldingen over er en av mange sinte tilbakemeldinger, og forøvrig av mannen som opprinnelig lagde den latterlige fonten de benyttet. For mange dårlige valgmuligheter gjør oss bare sløve. Som slaver av teknologien.
Tradisjonelt gode presentasjoner er en kombinasjon av innhold, innsikt, og evne til å presentere dette på en god måte. Dette er dog mulig å tilegne seg. Men la oss nå i stedet skru utfordringene opp enda et par hakk. Hva om vi kunne agere på tilbakemeldinger underveis i foredraget, uten forstyrrelser?
Kontinuerlig forbedring er det vi brenner for. På alt vi gjør. Også innen presentasjonsteknikk. For å bli bedre må man eksperimentere, se resultatet, og agere deretter. Smidige teknikker handler i bunn og grunn om å få raskest mulig feedback. Hva om vi kunne fått tilbakemelding umiddelbart, istedenfor å vente til timen er over? Kan man få det til på en så diskré og subtil måte som mulig, slik at hverken foredragsholder, tilbakemelder, eller andre i publikum mister momentum? Med andre ord raskt og intuitivt slik at den kognitive tankerekken forblir uanfektet, selv for den som gir og får tilbakemelding? La oss herved presentere prototypen av fremtidens presentasjoner!
Quant Feedback består av en mobil-tilpasset app for publikum, en enkel server-tjeneste, og en plugin til det eksisterende presentasjonsverktøyet Reveal.js. Underveis i presentasjonen kan publikum benytte sin mobil til å sende tilbakemeldinger til foredragsholder. På sist presentasjon vi holdt viste vi tilbakemeldingene live i hver enkelt slide etterhvert som de kom inn. Her presentert som hvite ikoner øverst til høyre i bildet under
Selvfølgelig setter jo dette ytterligere krav til foredragsholder om å endre sin fremføring on-the-spot, men desto mer interessant for de som håndterer det. Alternativt kan man f.eks. kun vise dem i speakers note for foredragsholder.
Reveal.js, presentasjonsverktøyet vi benytter for visning av slidene, er bygget på en to-dimensjonal presentasjonsrekke.
Du navigerer ikke bare horisontalt fra en slide til den neste, men også vertikalt. Det betyr at du kan grave deg dypere og dypere ned i enkelte områder, hvis tiden eller interessen er der. Avhengig av feedback så klart, og det får man fra Quant Feedback.
I vår prototype har vi tre typer feedback: 1) Enkle reaksjoner, 2) Gradering, 3) Avstemninger. Hver enkelt slide i presentasjonen styrer hvilke feedback-muligheter som brukerene får presentert. Tittelen på sliden eller seksjonen man er på, vises i mobil app’n slik at man lettere kan orientere seg. Denne vet altså til enhver tid hvilken slide foredragsholder befinner seg på.
Til venstre, over, ser vi først eksempel på 1) Enkle reaksjoner. Reaksjonstypene kan variere, men det er lurt å ha et konsistent sett per foredrag da det ellers kan få for mye oppmerksomhet. Hvordan dette skal vises i slidene er mye opptil den som holder presentasjonen. Etterhvert som antallet på en reaksjon øker, kan for eksempel ikonet for denne bli gradvis mer synlig. En kan ha en panic-button, hvor hele skjermer blinker rødt, en kan til og med la foredragsholder nekte å bla om hvis mange nok ønsker fordypelse. Eller motsatt – at presentasjonen går videre hvis mange nok synes det går for sakte. Selv foretrekker vi den diskré varianten.
I midten av bilde over, ser man eksempel på 2) Gradering. Typisk benyttet på siste slide. Til høyre i bilde over, ser man eksempel på 3) Avstemninger. Her kan publikum selv stemme, prioritere, eller på annen måte signalisere et valg. For eksempel kan man se hvor mange som har forstått et vanskelig konsept ved å teste det på dem i etterkant.
Avslutningsvis, hvor mange ganger har man mast om å få en kopi av presentasjonen etter en forelesning? Quant Feedback har selvfølgelig link til en PDF versjon av presentasjonen umiddelbart tilgjengelig etter foredraget er over. Det skulle bare mangle.
Disclaimer: Denne artikkelen er ikke ment å tas for høytidelig. Quant Feedback konseptet er testet ut i praksis og gir mersmak, men vi har ingen planer om å forfølge det videre. Smaken stammer forøvrig fra noen single-malt whisky som ble fortært under utviklingen 🙂