Vel fremme i Nice ventet en halvtimes busstur til Antibes, nærmere bestemt Juan Les-Pins. Deretter tok Hotel Juana oss godt imot, men innsjekking fikk vente noen timer til. Vi la derfor fra oss bagasjen, tok beina fatt, og siktet oss inn på en restaurant i nærheten.
Bølgeskvulp og smilende servitører ventet oss ved restaurant Belles Rives. Etter en hektisk morgen med reise ble champagne, treretters lunch og makroner tatt godt imot av samtlige. Og kanskje det beste med denne lunchen; ostekaken. Bare se på den!
Gode og mette ventet team building-aktiviteter i parken. Har gikk lekene ut på å bli bedre kjent, og samarbeide om å komme frem til en løsning på oppgaven. Til tross for morsomme aktiviteter fikk ekornene og duene i parken også sin del av oppmerksomheten – for de var det mange av!
Deretter ventet noen timer med egentid. Flere reiste på shopping, noen tok noen timer på øyet, bassenget på hotellet ble testet, mens andre gikk en tur langs stranden. Da mørket falt på og kvelden nærmet seg samlet vi troppene og satte kursen mot en av byen velkjente fiskerestauranter. Antall fiskeretter det ble servert denne kvelden er uvisst, men at det var fryktelig mange er helt sikkert! Et minne fra denne restauranten som sitter igjen hos mange av oss er hel fritert fisk. Du kan tro det ble en snakkis da vi fikk denne bollen satt på bordet!
Til glede for noen, andre litt mer skeptiske…
Neste morgen sto juving på agendaen, høydepunktet på turen! Noen litt mer nervøse enn andre snirklet bussen vår seg gjennom de trangeste veiene opp over fjellsiden, med mange hundre meter ned på siden av oss. Her var det bare å lukke øyene og krysse fingrene for at vi kom helskinnet frem.
Helskinnet fremme oppe i fjellsiden ventet en kjapp sikkerhets–brief og påkledning av utstyr. Deretter var det bare å hoppe i det iskalde fjellvannet og la våtdrakten gjøre sin magi!
For en opplevelse! Slitne, sultne og med litt flere blåmerker enn tidligere ventet en deilig treretters lunch ved en koselig lokal restaurant i fjellsiden. Og bare eplekaken vi fikk til dessert er i seg selv grunn nok til å dra tilbake hit. Fornøyd gjeng!
Etter noen timers egentid var gjengen samlet igjen. Vi møtte i hotellets lounge-område, før det bar videre til en av Frankrikes kanskje kuleste restauranter: Baoli. Stedet kan beskrives slik: flammer, høy musikk, klappende servitører, streng dress code og nydelig mat.
Dagen etter vender vi snuten hjemover mot Norge etter en veldig vellykket tur. Tusen takk for oss Frankrike!
