Norden står forhåpentligvis ikke overfor en konvensjonell krig. Likevel står vi i en tid der hybride trusler, cyberangrep, sabotasje, kommunikasjonsavbrudd og klimadrevne ekstremhendelser skaper en ny form for operasjonell usikkerhet. I dette landskapet er erfaringene fra Ukraina mer relevante enn mange kanskje tror.
Resiliens i nettet – den undervurderte styrken
En av de viktigste årsakene til at Ukraina fortsatt har et operativt kraftsystem, er landets evne til å reparere raskt, omdirigere flyt og utnytte et desentralisert system. Når en høyspentlinje ødelegges, tar det ikke dager eller uker før strømmen er tilbake – ofte er alternative føringer på plass innen timer. Mobilstyrker rykker ut med reservedeler, midlertidige master, mobile transformatorer og batteristøtte. Det finnes ikke tid til lange analyser eller planprosesser. Systemet må fungere – og det gjør det fordi organisasjonen er trent i å improvisere, omstille og handle raskt.
Desentralisert produksjon har også vært avgjørende. Fordi Ukraina har kraftverk spredt over store geografiske områder – atomkraft, vannkraft, gass- og kullkraft – er det vanskelig å ramme produksjonen som helhet. Og når regionene mister forbindelsen til hverandre, kan lokale områder likevel holdes i drift fordi produksjon, forbruk og kontroll har en viss selvstendighet. Ukraina kommer også til å overraske – de har som mål å bli Europas ledende knutepunkt for grønn energi.
I tillegg har integrasjonen med det europeiske kraftmarkedet, ENTSO-E, vært et vendepunkt. Da Ukraina ble synkronisert med EU-systemet i 2022, fikk landet tilgang til kraftimport, frekvensstøtte og nødvendig reservekapasitet. Det som i utgangspunktet var et teknisk prosjekt, ble i praksis en sikkerhetsmekanisme.
For nordiske nettselskaper peker dette på tre tydelige læringspunkter: Bygg redundans i nettet, styrk lokal produksjon og fleksibilitet, og sørg for teknologiske systemer som støtter raske endringer og dynamisk drift.
Kommunikasjonen som limet i systemet
Et moderne energisystem fungerer ikke uten kommunikasjon. Ukraina har opplevd gjentatte angrep mot fiber, mobilnett og radiolinjer. Likevel klarer de å opprettholde driften fordi kommunikasjonen aldri er avhengig av én kanal. I praksis opererer landet med parallelle systemer: fiber, mikrobølge, radio, mobilnett – og når alt annet faller bort, satellitt.
Særlig bruken av satellittsystemer som Starlink har vært avgjørende. De fungerer ikke for tidskritisk SCADA-vern, men de holder driftspersonell i kommunikasjon, gir tilgang til kart og dokumentasjon, og gjør det mulig å styre feilretting også i områder der alt annet er nede.
Det er en påminnelse til nordiske nettselskaper: Kommunikasjon er ikke en bakgrunnstjeneste – det er operasjonens nervesystem. Redundans, uavhengige kanaler og nødkommunikasjon er ikke “nice to have”, men helt avgjørende for robust drift.
Skyen som fundament for digital robusthet
Den kanskje mest undervurderte delen av det ukrainske energimirakelet er hvordan skyen reddet IT-strukturen. Da de første missilangrepene traff datasentre, sto myndigheter, nettselskap og energibedrifter fortsatt oppreist digitalt. De viktigste dataene var allerede flyttet ut av landet, lagret i sikre skymiljø hos globale leverandører med geografisk redundans og avansert sikkerhetsarkitektur.
Det er en forskjell mellom drift og driftstøtte. SCADA og vern hører naturligvis hjemme nær nettet. Men alt som ikke krever millisekund-latens – måledata, MDM, analyser, planlegging, hendelseslogger, kundesystemer og samhandling – fungerer bedre, sikrere og mer fleksibelt når det ligger i skyen.
Dette er samme filosofi som ligger til grunn for Embriq’s produkter, som driftes i robuste, sikre AWS-miljø i EU. Løsningene er ikke avhengig av lokale datasentre, lokale telekomleverandører eller enkeltfeil i infrastrukturen. I en krisesituasjon kan brukere koble seg på uansett hvor de befinner seg, og dataene er like tilgjengelige som de var før hendelsen.
Ukraina har selv sagt at skyen ikke var en teknologitrend, men en overlevelsesstrategi. Det samme perspektivet bør nå prege nettselskaper også i Norden.
En ny forståelse av robusthet
Når vi setter alle disse elementene sammen, blir læringen klar:
- Nettene må kunne repareres raskt og omkonfigureres smidig.
- Produksjonen må være geografisk spredt og fleksibel.
- Kommunikasjon må være redundant og uavhengig av enkeltpunkt.
- Kraftmarkedene må være koblet sammen for å gi tilgang til reserve og stabilitet.
- De digitale tjenestene må ligge i robuste, sikre, internasjonale skymiljø.
Dette er fundamentet for et energisystem som tåler mer usikkerhet enn det vi tradisjonelt har planlagt for. Robusthet handler ikke lenger bare om solide master og gode vern – men om smidige organisasjoner, diversifisert infrastruktur og digitale systemer som står oppreist når den lokale verden faller ned.
Ukraina viser at det er mulig å drifte et energisystem under press langt utover hva vi i Norden kan forestille oss. Læringen er ikke at vi skal forberede oss på krig, men at vi skal forberede oss på en tid der usikkerhet, forstyrrelser og digitale trusler er en del av normalen.
Og i den verdenen blir skyen, redundans, kommunikasjon og hurtig omstilling like viktig som kabler og transformatorer. Det er dette landskapet fremtidens nettselskap må navigere i – og nå er tiden inne for å gjøre seg klar.