Hopp til innhold

Hva er det?

Blockchain er kort fortalt et nettverk som ikke krever en tredjepart som partene stoler på. Bruk av sikre metoder som avtalefingeravtrykk og digitale signaturer sikrer at en inngått avtale eller transaksjon ikke kan endres. Informasjonen lagres flere steder i kjede og kan ikke endres på i etterkant.

Fordelen med teknologien er at den har lave transaksjonskostnader, at den skaper trygghet mellom partene og at innholdet i avtalen ikke kan manipuleres i etterkant ettersom det ligger låst i kjeden.

Dette med trygghet og sikkerhet for at man ikke blir manipulert, eller lurt i etterkant av en transaksjon er ett av flere motivasjoner for å anvende teknologien.

Hva kan det brukes til?

Blockchain er aktuelt for de fleste bransjer der det skjer transaksjoner. Med overnevnte motivasjon om sikre transaksjoner der man ikke trenger en tredjepart man må stole (eller ikke stoler) på, er finansmarkedet kanskje den mest åpenbare bransjen der blockchain vil gjøre et tidlig inntog. Og kanskje spesielt i deler av verden der tillitten til eksisterende systemer i utgangspunktet er lav.

Men det er jo ikke bare i bank/finansbransjen der det foregår transaksjoner. Hvis vi tenker oss om, så gjør vi svært mange transaksjoner hver dag. Mindre beløp kanskje, men de er mange, og det øker hver dag. Delingsøkonomi, «pay pr use» og nye tjenester og forretningsmodeller dukker stadig opp.

Bidrar denne teknologien til det grønne skiftet?

Kraftmarkedet er i endring, fra den tradisjonelle verdikjeden til mer distribuert produksjon, smarte nett og økt etterspørsel etter fleksibilitet.

Bruk av blockchain kan for eksempel gjøre det enklere å kjøpe kraft med opprinnelsesgaranti, noe som kan favorisere fornybare kilder. Det kan også muliggjøre mindre transaksjoner i såkalte mikronett, direkte mellom tilbyder og forbruker. I forhold til lokal mikro-produksjon vil nok mange av oss bli både konsumenter og produsenter. Med blockchain kan vi handle direkte mellom hverandre, uten involvering av noen tredjepart.

Teknologien vil åpne for helt nye forretningsmodeller, med blant annet mikrobetalinger hvor hver og en av oss kommer til å ha hundrevis av betalingstransaksjoner daglig. For eksempel kan strømbruk brytes ned i minuttprising med langt flere tilbydere. Vi kan tilby fleksibilitet gjennom effektreduksjoner, men også kapasitet gjennom batterier vi besitter. Kommer vi så langt at vi kan håndtere mikrotransaksjoner i svært høy frekvens, vil det bli økonomisk motivasjon for folk flest å endre adferd. Det legger til rette for økt automatisering og kunstig intelligens. Jeg tør påstå at det også øker bransjens likviditet.

Et annet spørsmål som dukker opp er miljøaspektet. Er dette bærekraftig? Blockchain-operasjoner er svært strømkrevende på grunn av den store datamengden. Vi snakker behov for enorm datakraft.  Bra for kraftprodusentene, men er det miljømessig bærekraftig?

Hvor i løypa er vi?

Teknologien er foreløpig mellom implementasjon og installasjonsfasen. Det er en vei igjen før blockchain blir for meningmann. Det er usikkerhet knyttet til om transaksjonskostnadene blir lave nok til at markedet vil ønske dette. Det er også sentrale forhold rundt driften av nettet som må bevares. Et åpenbart eksempel er hvem som skal ta ansvar for balanseringen i kraftsystemet? Og vil det tilfredsstille myndighetenes behov for informasjon og skatteinntekter?

Men utviklingen av blockchain går fort. Det er investert milliarder av kroner allerede. Det pågår en rekke testprosjekter av ulike konsepter i flere bransjer, og det avdekkes stadig nye forhold som må løses. Et eksempel på problemer som må fikses er skaleringsevnen til Bitcoin. (den digitale valutaen som anvendes i transaksjonene) Men det er allikevel svært sannsynlig at vi kommer til å snakke om blockchain om 20 år som vi snakker om internett i dag.

Som mange husker så hadde også internett en relativt treg start og ble jo avskrevet av mange. I dag er det langt mellom artiklene som debatterer om vi trenger Internett eller ikke. Vi skal i alle fall ikke avskrive blockchain. De utfordringene som vi ser, er høyst trolig løsbare på relativt kort tid.

Blockchain vil finne sin teknologiske form og kommersielle anvendelsesområder i nær fremtid.

Om Artikkelforfatteren

Thomas

Thomas Pettersen
Administrerende Direktør
(+47) 950 22 323
thomas.pettersen@embriq.no

Flere nyheter

Oslo

Besøksadresse

DEG 16, Dronning Eufemias gate 16
0191 Oslo

+47 21 93 99 99

kontakt@embriq.no

Se kart

Halden

Besøksadresse

Violgata 8
1776 Halden

+47 21 93 99 99

kontakt@embriq.no

Se kart

Göteborg

Besøksadresse

Gamlestadsvägen 2, B19
415-11 Göteborg, Sverige

+46 31 61 01 00

Se kart

Motala

Besøksadresse

Turbinvägen 8
591-61 Motala, Sverige

+46 141 22 48 60

Se kart

Stavanger

Besøksadresse

Forusbeen 78
4033 Stavanger

Se kart

Molde

Besøksadresse

Enenveien 2A
6416 MOLDE

Se kart